Jordkonflikten som har fulgt, mellom fattige bønder og rike landeiere, har så langt ført med seg minst 14 drap og tvangsutkastelse av over 1500 bønder. Selv om det siden april har eksistert en avtale mellom bøndene og staten lever bøndene fortsatt i ytterste fattigdom og i frykt for overgrep fra hæren, politiet og private sikkerhetsgrupper. Disse sirkuler områdene i stort antall; alle under kontroll av Honduras rikeste mann: landeier Miguel Facussé, som også beskyldes for å være bakmannen bak kuppet 28. juni 2009.
Press fra både innland og utland etter massakren på fem bønder i Guadalupe Carney den 15. november i fjor ser imidlertid ut til å ha ført til at regjeringen har snudd i saken. Retorikken, som før hevdet at bøndene var geriljasoldater som skjulte store mengder våpen, er dempet. Mye av det militære nærværet er også trekt tilbake og det søkes å føre en mer dialogbasert tilnærming.
Men situasjonen er fortsatt brennhet. Flere voldelige hendelser har blitt registrert inkludert kidnappingen av ungdomslederen i bondeorganisasjonen MUCA, Juan Chinchilla, den 8. januar av sikkerhetsselskapet ORION. Han ble holdt i over ett døgn før han klarte å flykte.
«Vi ser vaktene til Facussé passere forbi her nesten hver dag, kledd som militære og med skjerf foran ansiktet», forklarer Maria Cruz. Siden okkupasjonen har hun bodd i en liten murbygning med plasttak sammen med 63 andre i La Confianza, en bosetning på ca. 410 familier.
Andrés Pavón, president i menneskerettighetsorganisasjonen CODEH, sier imidlertid at bøndene kan overdrive tilstedeværelsen av de private sikkerhetsselskapene. Han er i Aguán som representant for en komité som skal overse at regjeringens lovnader til bøndene blir holdt. På vei mellom to av bosetningene forteller han: «Som du kan se er ikke saken først og fremst tilstedeværelse av militæret eller de private vaktene, som ofte overdrives, men korrupsjonen og fattigdommen disse folkene lever under. Men det er sant at Facussés vakter er i området og det er sant at de dreper.» I løpet av undertegnedes to dager i Aguán ble det observert fire improviserte politisperringer og en fast militærbase. I tillegg så vi to politibiler, en militærlastebil fulllastet med soldater og tre pick-uper med tungt bevæpnede sikkerhetsvakter på veien. Fem soldater patruljerer også bosetningen Guadalupe Carney, hvor massakren av fem bønder fant sted i november.
De omstridte jordområdene ble i 1993 overført av statsadvokaten til landbruksinstituttet (INA) slik at det kunne brukes i jordbruksreform. På 90-tallet havnet jorda, som er Honduras mest fruktbare, likevel i hendene på Facussé og to andre jordeiere, René Morales og Reynaldo Canales da den på ulovlig vis ble kjøpt opp fra korrupte lokale myndigheter.
I et møte med bøndene i presidentpalasset 19. januar uttalte Honduras’ president Perfirio Lobo at han var imot salget av jorda til landeierne som hadde foregått og at situasjonen i Aguán, for ham personlig, var viktig å få en løsning på. Hans bekymring blir imidlertid ikke tatt like oppriktig av alle. «Lobo spiller et dobbeltspill», hevder advokaten til MUCA Mario Portillo etter møtet. «De kommer til å kaste ut resten av bøndene. De får bli for øyeblikket, men bare på presidentens vilje, som for tiden styres av internasjonalt press.»
Og et godt rykte internasjonalt er imperativt for Lobos regjering. Verken Mercosurstatene, (Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay) eller Venezuela, Bolivia og Ecuador har valgt å anerkjenne valget i 2009 hvor Lobo tok over etter kuppmaker Roberto Micheletti. Valget fant sted uten den avsatte president Mel Zelayas tilstedeværelse i landet og i samband med grove menneskerettighetsbrudd. En lang rekke medlemmer av motstandsbevegelsen har blitt drept siden kuppet i landet som Bertha Oliva, president for COFADEH har kalt en «failed state» på grunn av de omfattende menneskerettighetsbruddene og den rådende straffefriheten.
Ifølge den norske ambassaden i Guatemala har den norske regjeringen fordømt kuppet. Men regjeringengs holdning til valget er uklare. På den ene siden sier ambassaden at fordi Norge har få interesser i landet ser de det ikke som sin oppgave å anerkjenne eller ikke anerkjenne valget, på den andre har Norge sluttet seg til en erklæring fra EU som nettopp anerkjenner president Lobos nye styre.
Historien til konflikten går tilbake til 1960-tallet da en ny landbruksreform staterte at land som ikke hadde noe sosial funksjon skulle brukes til omfordelingsformål. Store jordområder ble fordelt i de påfølgende tiårene, men prosessen stoppet opp på 90-tallet med innføring av nye lover i forbindelse med introduksjonen av strukturtilpasningsprogrammer. Lovendringene gjorde det mulig for de bedre bemidlede å kjøpe kortidsleaser på områder som lå ubrukt. Disse leasene ble så ulovlig omgjort til fullverdige kontrakter med hjelp fra korrupte lokale myndigheter.
Organisasjonen MUCA ble stiftet i 2001 av jordløse bønder, fordelt på 25 felleseiebedrifter, som fortsatt ventet på å få tildelt jord. Fra 2004 mente de å kunne bevise ulovligheten bak salget av jorda og begynte å be om annullering av oppkjøpene. Under Zelayas regjeringsperiode startet MUCA med gateblokkeringer for å presse regjeringen til forhandlingsbordet. Etter lang tids forhandlinger var de bare dager før kuppdagen også nære en løsning.
Kuppet satte imidlertid en brå stopper for forhandlingene, og med landet i dyp politisk og sosial krise så de som deres eneste mulighet å okkupere landområdene. Den 9. desember 2009 erklærte derfor MUCA seg i motstand mot kuppmakerne. 3500 familier, omtrent 17500 personer, grunnla fire bosetninger innenfor et området med en samlet størrelse på 5000 hekter. «Bøndene i Aguán var de eneste i motstandsbevegelsen som gjennomførte en revolusjonær handling», forteller Pavón, selv en av hovedfigurene i motstandsbevegelsen.
Svaret på okkupasjonen var fra president Lobos hold raskt og brutalt. 2000 militære ble satt inn for å kaste bøndene ut fra jorda under påskudd av at de var geriljasoldater med støtte fra utlandet som skjulte store mengder våpen. Over 1500 bønder ble kastet ut fra bosetningene San Esteban, San Isidro, Trinidad og Despertad og et omfattende system av veiblokkeringer ble satt opp for å hindre befolkningen å bevege seg. Utkastelsene har også fortsatt etter at bøndene har prøvd å ta tilbake områdene. Og tallene er antagelig mye høyere enn det som kan bekreftes av CODEH.
I bosetningene lever bøndene i ytterste fattigdom. I Las Maranones bor det anslagsvis 1300 familier i plastikktelt med minimal tilgang på vann og strøm og uten skole og helsetilbud. «Det er ikke noe helsesenter her [innenfor bosetningen] så hvis de blir syke er de nødt til å dra til sykehus i Tocoa, men der ser de på oss som kriminelle og nekter oss behandling», sier Yakelin Funez en av lederne i bosetningen.
I nabobosetningen La Aurora mangler de også strøm og tre dager før vårt besøk skyldte en springflom bort den provisoriske skolebygningen. «Det vi trenger mest er helsetilbud, men vi trenger også kunstgjødsel for at oljepalmene skal bære frukter», sier president for bosetningen Orlando Garcia. På spørsmål om hva han tror om regjeringens nylige lovnader om boliger, strøm og helsetilbud svarer han kort: «Vi får håpe den nåværende politiske vinden holder seg.»
Det finnes fortsatt over 300.000 jordløse i Honduras, så selv om Lobo holder løftene sine kommer kampen om jorda til å spille en viktig rolle i landet i flere år framover.